Kjære alle fremmøtte, kjære Norge, gratulerer med dagen!

17. mai og grunnloven er noe vi alle har et spesielt forhold til, og som betyr mye for hele nasjonen. Enten vi er samlet ved Eidsvollsbygningen, på Torvet i min hjemby Trondhjem, i et norsk lokalsamfunn i USA, ute på sokkelen, eller – som oss – sammen her i Trandumskogen.

Og jeg er utrolig glad for å få starte nasjonaldagen her, sammen med dere. Trandumskogen, og det området vi står i nå, illustrerer et kapittel i vår historie som aldri må glemmes – men, som likevel truer med å komme tilbake med jevne mellomrom.

173 – 15 – 6 – 194. Dette er tallene. I løpet av under tre år, fra 29. desember 1941 til 30. oktober 1944, ble 194 mennesker,

173 nordmenn, 15 russere og 6 briter,

brutalt henrettet, og etterlatt til glemselen i massegravene her.

Frarøvet sin fremtid av det brutale nasjonalsosialistiske regimet Nazi-Tyskland, fordi de trodde på fred, frihet og demokrati. Disse fantastiske verdiene, som vi fortsatt kan feire på denne dagen – på 17. mai!

Nasjonaldagen er vår aller viktigste høytidsdag. Den samler befolkningen, dagen er preget av glede, optimisme og samhold, og den er – ikke minst – kjent som «barnas dag»!

Tenk det, en dag som kommer av at 112 menn satt samlet i Eidsvoll for nøyaktig 210 år siden – i det som var en maktkamp om uavhengighet og nasjonens fremtid – er i dag en festdag hvor barn, glede, pølser, bunader og uante mengder is står i sentrum! Er ikke det fantastisk?!

Og slik skal det være! De 112 eidsvollsmennene, de 194 som døde i kampen for frihet her i Trandumskogen, og alle andre i Norge og resten av verden som gjennom historien har kjempet for fred, frihet og demokrati har ikke gjort dette forgjeves.

Demokrati. Fred. Frihet.

Det fungerer, og derfor må det beskyttes og kjempes for hver eneste dag. Alltid! Mot Hitler, mot Putin, mot terrorisme, og mot alle andre trusler.

Jeg elsker 17. mai, og de flotte verdiene denne dagen og landet vårt representerer! Derfor vil jeg at barn i går, i dag og i fremtiden fortsatt skal få nyte «barnas dag» når vi feirer grunnloven og vår frihet! Gjennom å lykkes med å skape et samfunn hvor mennesker stoler på hverandre, hvor vi deler sentrale felles verdier, og hvor vi opplever at respekt, medmenneskelighet og oppriktige ønsker om at andre skal ha gode liv er ekte størrelser, er dette mulig.

Derfor er det en plikt for oss voksne, å aldri glemme historien vår. Aldri glemme de ofrene og den prisen som ligger bak vår frihet. Å aldri akseptere totalitære, frihetskrenkende eller ikke-demokratiske krefter i samfunnet vårt.

«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!»

Dette er kanskje de mest kjente strofene fra Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove», som ble utgitt i 1936 – midt i opptakten til andre verdenskrig.

Dessverre et dikt som aldri har mistet sin relevans, men som beskriver noen av de styggeste sidene ved menneskets natur. Disse ønskene, denne fryden, denne lysten til å hate og drepe andre mennesker eksisterer. Selv her i Norge har vi fått se dette i vår nære fortid.

«Du må ikke sove». VI må ikke sove. VI må ikke «gå der og glemme».

I dag er det barnas dag, Norges dag, VÅR dag! I dag feirer vi at vi fortsatt lykkes med å forsvare demokrati, fred og frihet!

Jeg ønsker dere alle en fantastisk dag i dette deilige mai-været, med nydelig mat og drikke, godt selskap med familie og venner, og – ikke minst – årets villeste forbruk av is!

Kjære Norge, hjertelig, hjertelig gratulerer med dagen!