I går la regjeringens rushåndhevingsutvalg frem sine anbefalinger. Den omfattende rapporten fortjener både ris og ros, mener FrP.

- FrP er fornøyde med at rushåndhevingsutvalg forstår behovet for at politiet må ha tydelige hjemler for å kunne drive effektiv kontroll, for å avdekke narkotikabruk. Det er helt avgjørende at politiet får tilbake de verktøyene og kontrollmulighetene de hadde før Riksadvokatens nye retningslinjer av 2021, sier Njåstad.

FrP er imidlertid skuffet over at utvalget legger opp til en juss og praksis som fortsatt vil være noe uklar.

- Vi er imidlertid meget skeptiske til at utvalget foreslår et system hvor narkotikabruk skal være straffbart dersom man ikke er avhengig, men straffefritt om man er avhengig. Det skaper en relativt uholdbar juridisk gråsone for både politi og domstolene, og det utfordrer prinsippet om likhet for loven. Samtidig sender samfunnet ut et veldig feil signal, som sier at det lønner seg å være narkotikaavhengig, dersom man vil unngå straff og bøter for bruk, sier Njåstad.

FrP har lenge uttrykt bekymring rundt den negative trenden i samfunnet rundt narkotikabruk.

- Tallene viser at det trolig aldri har vært mer narkotika i omløp i Norge enn nå, og at bruken stadig øker, spesielt blant ungdom. Det er FrPs oppfatning at rushåndhevingsutvalget ikke har imøtekommet den svært negative utviklingen, med forslag som kan bremse og snu situasjonen. Det at man foreslår å fastsette terskelverdier for eget bruk i forskrift, bidrar langt på vei til å ufarliggjøre og legitimere narkotikabruk. I tillegg vil slike terskelverdier bli utnyttet av de som selger narkotika, det ser vi allerede i dag at de gjør, sier Njåstad.

Både omsetning og bruk av narkotika, skal være straffbart, mener Fremskrittspartiet.

- FrP mener kampen mot narkotika er en av politiets aller viktigste oppgaver. Men man gjør politiets jobb svært vanskelig, når det skal være situasjonsbetinget om narkotikabruk er straffbart eller ikke. FrP mener at all narkotikabruk skal være ulovlig og forbundet med risiko for straff. Tungt rusavhengige bør få muligheten til å sone i behandling, som et alternativ til bøter eller fengsel, sier Njåstad.

Riksadvokaten gikk trolig for langt da han i praksis fjernet politiets adgang til å bruke tvangsmidler ved mistanke om ulovlig bruk.

- Vi registrerer at rushåndhevingsutvalget er tydelige på at Riksadvokaten tok feil, da han i 2021 i praksis satte en stopper for kontroll og ransaking ved mistanke om mindre narkotikalovbrudd. FrP har tidligere problematisert den nye praksisen som har ført til at politiet har opprettet langt færre saker på narkotikakriminalitet, og vi har ment at det var å gå for langt. Utvalget sier at Riksadvokaten har vektlagt hensynet til rettshåndheving for lite da han gjorde sine vurderinger, det stiller FrP seg bak. Dette tilsier at det ikke bør være nødvending å bruke masse tid og ressurser på å endre straffeloven, for at politiet skal få sine tvangshjemler tilbake, sier Njåstad.