Innvandring og integrering

Brukte hijab feil - Ett år siden Jina (22) ble drept

I Iran er det lovpålagt for kvinner å dekke seg til i offentligheten. Nå er det et år siden Jina (22) ble drept av politiet for å bruke hijaben «feil».

- Dette viser hvor viktig det er å stå opp for kvinners rettigheter, både i Iran og i Norge, sier FrPs likestillingspolitiske talskvinne, Silje Hjemdal.

Regimet i Iran har det siste året møtt store protester fra befolkningen, som ønsker demokrati, menneskerettigheter og frihet fra religiøs detaljstyring av hverdagen. Titusenvis av demonstranter er arrestert, og mange er torturert eller drept. Hjemdal mener Norge i langt større grad bør ta avstand fra Ayatollaene i Iran.

Silje Hjemdal, FrPs likestillingspolitiske talskvinne

- Som kvinne og ikke minst medlem av Stortinget mener jeg vi har en forpliktelse til å vise solidaritet med mange iraneres frihetskamp. Systematisk undertrykkelse av kvinner og menneskerettigheter i slike regimer kan man ikke øynene for. Derfor må Norge også stå opp mot ukultur og systematisk undertrykkelse i internasjonale forum. Det er også bakgrunn for at jeg som medlem i IPU har løftet iranernes frihetskamp og drapet på Jina fra talerstolen der.

- Midt under demonstrasjonene i Iran var medlemmer fra den norske regjeringen med på å feire regimet. Det er ekstremt umusikalsk, og bidrar til å legitimere ledelsen i Iran. FrP tar fullstendig avstand fra dagens udemokratiske styre i Iran.

Ayatollaen i Iran bruker hijaben som en viktig markør på hvor stor kontroll de har over landets kvinner. Hjemdal er tydelig på at Hijab av mange brukes som et politisk symbol, og at barn i Norge ikke skal bruke Hijab i grunnskolen.


Norske barn skal ikke påtvinges Hijab i grunnskolen.

Silje Heimdal

- Norske barn skal ikke påtvinges Hijab i grunnskolen. Jeg og FrP har fremmet forslag om å forby barnehijab i barnehagen og grunnskolen flere ganger, men dessverre uten støtte fra de andre partiene på Stortinget, avslutter Hjemdal.

Ifølge Amnesty International har regimet i Iran begått en rekke alvorlige menneskerettighetsbrudd mot demonstranter i Iran.

  • Siden september 2022 har flere hundre demonstranter blitt drept, og mange flere har blitt alvorlig skadet. Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner anslår at mellom 20 000 og 30 000 har blitt arrestert, men uttalelser fra iranske myndigheter kan tyde på at antallet er enda høyere.
  • Mange av de arresterte har blitt utsatt for tortur, inkludert voldtekt og annen seksuell vold, for å tvinge dem til å «tilstå» angivelige forbrytelser eller rett og slett for å straffe dem og familiene deres.
  • En skremmende høy andel av de som har blitt drept eller torturert i sammenheng med protestene, er barn. I tillegg er de etniske minoritetsgruppene balutsjere og kurdere sterkt overrepresentert blant ofrene.
  • 7 har blitt henrettet for sin deltakelse i protestene, mens flere andre risikerer dødsstraff. Politiske ledere i Iran har offentlig krevd at demonstrantene skulle dømmes raskt og hardt, gjerne til døden.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjons-kapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Mer informasjon

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skredder-sydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eks-empel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.